(slik at dere kan tenke paa oss HVERT minutt de 36 timene det tar..)
Plutselig var 85 dager gaatt, og i morgen kl 12.45 (lokal tid) letter vi fra Cairns med nesa mot ... tata! DARWIN! (Aa jada, saa lett er det ikke aa forlate Australia.)
Altsaa, ruta er saann (alt er naa i norske tider, for aa gjoere det hele litt enklere for alle..)
26/7:
kl 04.45 - Letter fra Cairns
kl 06.15 - Lander i Darwin
kl 07.30 - Letter fra Darwin
kl 13.00 - Lander i Singapore
kl 17.00 - Letter fra Singapore
27/7:
kl 06.25 - Lander i London
kl 08.50 - Letter fra London
kl 11.00 - Lander i OSLO!!!
Herligheta tar altsaa 36 timer og 15 minutter, og vi legger inn forhaapentligvis foran alle de ovenfornevnte klokkeslett, saann i tilfelle..
I kveld skal vi gaa paa kino og ta en oel etterpaa saann at vi kanskje er oppe til saann ett, halv to. Da faar vi underskudd paa soevn, og kan sove paa flyet til Singapore. I saafall er vi litt mer vaakne naar vi letter fra Singapore, og kan se paa et par filmer osv de foerste 5-6 timene, saann at kl rekker aa bli 22-23 norsk tid. Faar vi til det, samt at K sover litt mer enn 10 minutter totalt(..), kan vi vaakne i London og KANSKJE vaere litt mindre forvirra enn vi ellers ville vaert.. Men, vi kommer vel til aa gaa rundt i svime et par dager uansett..
Vel hjemme blir det etterhvert aa flytte inn i leilighet paa Vingnes, dra paa Ikea (gjett hvem av oss som gleder seg mest til det!!?! :D), og den 9. og 10. august skal vi begge bli voksne og starte aa jobbe paa ordentlig. (K har jo vaert voksen tidligere, men for H er det foerste gang..)
Vi gleder oss masse til aa komme hjem naa, og til aa se alle sammen!
søndag 25. juli 2010
onsdag 21. juli 2010
Jo naermere hjemreise, jo sloevere blir vi tydeligvis..
Siden sist har vi tilbrakt noen dager i Agnes Water (samme sted som vi surfa), med strand og sol og lesing. Han som eide hostellet der sa at Airlie Beach (avreisested for seilturen) var utrolig kjedelig, saa da var det bedre aa henge i Agnes Water. (og siden Agnes Water har ca 1500 innbyggere, to matbutikker og et bakeri, saann omtrent, tenkte vi at Airlie sikkert var enda mindre..) Den gang ei! Airlie Beach er et veldig koselig sted, ganske mye stoerre enn Agnes, og med en kjempefin ferskvannslagune midt i byen. Vi er derfor fortsatt her, siden det visstnok ikke er saa mye aa finne paa mellom her og Cairns (ca 600 km eller noe..). (Og det er ifoelge Lonely Planet, og den stoler vi paa.. Den er vaar bibel paa denne turen.)
Den stoerste opplevelsen her var selvfoelgelig seilturen til Whitsundays Islands, med nydelige Whitehaven beach (den hviteste, fineste sanda vi har sett!), snorkling paa Great Barrier Reef og enda mer snorkling sammen med en stor fisk ved Hook Island. Vi var ute fra fredag kveld til mandag ettermiddag, og det er ganske lenge for landkrabber som oss.. Haavard var godt forberedt med sjoesyketabletter, men trengte de nesten ikke. Vi klarte oss veldig bra, i motsetning til mange av de andre ombord. Det var forresten oss to, fire jentegjenger paa 3-4 stykker, 6 koreanere som knapt snakka engelsk og en Australsk 3-generasjonsfamilie. Saa H foelte seg kanskje litt i 'undertall' (men jeg tror egentlig han trivdes ganske godt..). :)
Siden sola fortsatt skinner, og vi trives godt i ferskvann (null salt og ingen maneter..) blir vi her i Airlie til i morgen tidlig. Da drar vi til Townsville, 5 timer nord for her, og blir der en natt. Visstnok ikke saa mye aa se der (heller..), men det er mest for aa avlaste Kirstis halebein, som fortsatt slaar seg vrangt ved for mange timer sitting. Fredag setter vi oss paa Greyhound-bussen for siste gang, og legger bak oss fem timer opp til Cairns, som er vaar endestasjon i Australia. Loerdag og soendag skal vi blant annet ta en kabelbane gjennom et regnskogomraade og ta en liten togtur, som visstnok er veldig fin. Ellers blir det vel muligens enda en dag paa stranda (viktig aa bygge opp saa mye brunfarge som mulig..), foer vi mandag morgen drar til flyplassen.
Merker at vi er paa slutten naa. Taalmodigheten overfor irriterende medreisende (ikke oss i mellom, men alle andre..) er nede paa et kritisk lavt nivaa, saa de siste dagene bruker vi noen kr ekstra paa dobbeltrom. Kirsti har daglige fantasier om sykling paa fjellet, mens Haavard gleder seg overvettes til aa gjenoppta sitt aarelange forhold til teksttv.. (Jeg er villig til aa vedde ganske mange penger paa at han sitter med fjernkontrollen i haanda innen ti minutter etter at han er innafor doera.. Eller hva tror du, Hege?)
Siden sist har vi tilbrakt noen dager i Agnes Water (samme sted som vi surfa), med strand og sol og lesing. Han som eide hostellet der sa at Airlie Beach (avreisested for seilturen) var utrolig kjedelig, saa da var det bedre aa henge i Agnes Water. (og siden Agnes Water har ca 1500 innbyggere, to matbutikker og et bakeri, saann omtrent, tenkte vi at Airlie sikkert var enda mindre..) Den gang ei! Airlie Beach er et veldig koselig sted, ganske mye stoerre enn Agnes, og med en kjempefin ferskvannslagune midt i byen. Vi er derfor fortsatt her, siden det visstnok ikke er saa mye aa finne paa mellom her og Cairns (ca 600 km eller noe..). (Og det er ifoelge Lonely Planet, og den stoler vi paa.. Den er vaar bibel paa denne turen.)
Den stoerste opplevelsen her var selvfoelgelig seilturen til Whitsundays Islands, med nydelige Whitehaven beach (den hviteste, fineste sanda vi har sett!), snorkling paa Great Barrier Reef og enda mer snorkling sammen med en stor fisk ved Hook Island. Vi var ute fra fredag kveld til mandag ettermiddag, og det er ganske lenge for landkrabber som oss.. Haavard var godt forberedt med sjoesyketabletter, men trengte de nesten ikke. Vi klarte oss veldig bra, i motsetning til mange av de andre ombord. Det var forresten oss to, fire jentegjenger paa 3-4 stykker, 6 koreanere som knapt snakka engelsk og en Australsk 3-generasjonsfamilie. Saa H foelte seg kanskje litt i 'undertall' (men jeg tror egentlig han trivdes ganske godt..). :)
Siden sola fortsatt skinner, og vi trives godt i ferskvann (null salt og ingen maneter..) blir vi her i Airlie til i morgen tidlig. Da drar vi til Townsville, 5 timer nord for her, og blir der en natt. Visstnok ikke saa mye aa se der (heller..), men det er mest for aa avlaste Kirstis halebein, som fortsatt slaar seg vrangt ved for mange timer sitting. Fredag setter vi oss paa Greyhound-bussen for siste gang, og legger bak oss fem timer opp til Cairns, som er vaar endestasjon i Australia. Loerdag og soendag skal vi blant annet ta en kabelbane gjennom et regnskogomraade og ta en liten togtur, som visstnok er veldig fin. Ellers blir det vel muligens enda en dag paa stranda (viktig aa bygge opp saa mye brunfarge som mulig..), foer vi mandag morgen drar til flyplassen.
Merker at vi er paa slutten naa. Taalmodigheten overfor irriterende medreisende (ikke oss i mellom, men alle andre..) er nede paa et kritisk lavt nivaa, saa de siste dagene bruker vi noen kr ekstra paa dobbeltrom. Kirsti har daglige fantasier om sykling paa fjellet, mens Haavard gleder seg overvettes til aa gjenoppta sitt aarelange forhold til teksttv.. (Jeg er villig til aa vedde ganske mange penger paa at han sitter med fjernkontrollen i haanda innen ti minutter etter at han er innafor doera.. Eller hva tror du, Hege?)
mandag 12. juli 2010
Australia er laidback, saa da blir vi det og, og saa glemmer vi aa skrive paa bloggen..
Forrige mandag dro vi fra Caloundra til Noosa. En bitteliten by (landsby..) som ikke hadde vaert noe som helst om Fraser Island hadde valgt aa legge seg tilrette et annet sted. Her tilbrakte vi to netter, mens vi venta paa avreise til denne fantastiske oeya. Tirsdagen gjorde vi ikke saa mye. Ordna litt mer buss og overnatting, og Kirsti utvidet garderoben litt.. Dolphins beachhouse, hvor vi bodde, var for saa vidt greit nok (bortsett fra at ingen kunne spise og drikke paa likt, for det var ca tre tallerkner og to kopper paa kjoekkenet som vi delte med 6 andre..) og i tillegg hadde en smarting funnet ut at det skulle vaere hull i doera (ikke hull da, men riller.. aner ikke hvordan jeg skal forklare, men de var det motsatte av lydisolerende), og franskmenn snakker HOEYT!! De kunne like gjerne sittet ved siden av senga mi..
Onsdag morgen ble vi henta av 'Pete', guiden vaar til Fraser Island. Mange velger aa dra paa 'self-drive' i grupper. Dvs at du ser paa en opplaeringsvideo hvordan du kjoerer og hva du gjoer om du moeter en dingo. Deretter er det lykke til og 'husk aa kjoepe nok oel'. Veiene paa oeya er sand (de er registrert som vei, med fartsgrense paa 80 km/t). Hele oeya er foroevrig sand (98% sand og 2% stein..), som har blaast opp langs hele kysten og bygget seg opp gjennom haugevis av aar. De to% stein utgjoer 'Indian head', en klippe paa stranda med vidt utsyn til strendene og havet (dessverre ingen hai/hval/delfin naar vi var der). Den heter saa siden Kaptein Cook (eller noen..) saa innfoedte paa klippen da han kom seilende forbi foerste gang, og alle som ikke var europeiske ble stort sett kalt indianere, saa da saa..
Det var dessverre en del vind og regn, men det satte ikke stopper for bading i de nydelige ferskvannsinnsjoene paa oeya. Vi laerte ogsaa aa spille cricket(?), siden det er veldig stort her nede, samt rugby og amerikansk fotball. (Maatte gjoere noe fysisk og bli varme, saann at vi orka aa bade i det kalde vannet..) Paa Fraser bader man kun i innsjoene, da sjansen er stoerre enn ellers for at en hai skal ta en bit.. Til Haavards store glede finnes 4 av de 7 giftigste slangene i Australia (pluss en 7-8 ikke-giftige..) paa Fraser, saa han gikk alltid midt i rekka. (Foerst er opplagt, bakerst for aa unngaa bakholdsangrep..) Men siden det er vinter er sjansen svaert liten for aa treffe paa noen. Vi moette ogsaa et par dingoer. De er vant til mennesker, saa du kommer ganske tett inntil for aa ta bilde.
Vi kunne skrevet MYE mer om Fraser, men dette var det viktigste. Resten tar vi om et par uker naar vi plutselig er hjemme igjen.
Paa fredag overnattet vi i Rainbow Beach etter ankomst fra Fraser. Sammen med tidenes mest rotete mennsker.. (ogsaa alle fem paa en gang da gitt!!) Kirsti var tidlig oppe for aa 'moete' Bente aa facebook (HURRA!!), og fikk ogsaa knabbet til seg noen av de utrolig gode pannekakene som serveres til frokost. Var forresten godt aa faa en jenteprat. Vi faar stadig spm om vi er lei av hverandre og om vi krangler mye, men det gaar faktisk veldig bra. (jada, jeg kveser en gang iblant, men H bare ignorerer det...) Men likevel, H savner fotball og annen gutteprat OG at jeg har jenter aa prate med alt mulig rart om, som han naa maa prate om isteden...
Fikk ogsaa beskjed om at det har kommet enda en baby hjemme, saa naa gleder vi oss skikkelig til aa komme hjem aa hilse paa alle smaa og store. :)
Loerdag tok vi bussen til Agnes Water, 6 timer nordover langs kysten (vet ikke hvor langt i km..). Totalt har vi lagt bak oss ca 1700 km av de 2700, saa nedtellingen har begynt for alvor. Vi skulle egentlig dratt paa tur igjen i dag, med smaafly til en oey uti her, overnatte i telt og snorkle og fiske osv, men det var meldt noe vind og noe regn, og redselen for aa fly oeker proposjonalt med at flyene blir mindre, saa vi feiga ut.. (og etter aa ha lest om begge de to ulykkene hjemme, hadde jeg tenkt mer paa det enn aa kose meg paa tur.. Var denne krisemaksimeringa, nok en gang..) Turen fikk vi gratis siden vi bestilte baade Fraser Island og seiltur til Whitsundays, saa vi tapte heller ikke penger paa det. Saa vi beholdt beina paa jorda/fastlandet, og dro paa surfekurs i gaar isteden. Det var innmari moro, men veldig vanskelig.. Vi var helt utslitt etter 3 timer i vannet (og en paa land..), samt smaakvalme etter ha tatt inn noen liter saltvann.. Armene er helt av i dag, men foeles jo godt aa kjenne at man faktisk HAR muskler (DET er en uvant foelelse.. trening er ikke det det blir mest av..).
I dag har vi ikke gjort saa mye. H sto opp i natt for aa se finalen, og sov derfor til 11, saa tok vi en tur paa stranda (endelig er det varmt igjen!) og ellers har vi liggi i hengekoeya. Blitt kjent med to fantastiske engelske broedre, som vi bor paa rom med, saa naa har vi spist middag med de og faatt oss en god latter. Trives innmari godt her, og Airlie Beach, hvor seilturen starter, er visst ikke noe aa se, saa blir vi her til onsdag kveld. Da blir det nattbuss opp til Airlie, og en natt der foer vi drar paa tur igjen. Skal vaere paa baaten i 3 netter og forhaapentligvis blir det ikke saa mye boelger. H er dog godt forberedt, kjoepte reisesyketabletter i Byron Bay for halvannen uke siden.. :)
Om to uker sitter vi paa flyplassen i Singapore og venter paa flyet til London. Veldig rart aa tenke paa.. :)
Forrige mandag dro vi fra Caloundra til Noosa. En bitteliten by (landsby..) som ikke hadde vaert noe som helst om Fraser Island hadde valgt aa legge seg tilrette et annet sted. Her tilbrakte vi to netter, mens vi venta paa avreise til denne fantastiske oeya. Tirsdagen gjorde vi ikke saa mye. Ordna litt mer buss og overnatting, og Kirsti utvidet garderoben litt.. Dolphins beachhouse, hvor vi bodde, var for saa vidt greit nok (bortsett fra at ingen kunne spise og drikke paa likt, for det var ca tre tallerkner og to kopper paa kjoekkenet som vi delte med 6 andre..) og i tillegg hadde en smarting funnet ut at det skulle vaere hull i doera (ikke hull da, men riller.. aner ikke hvordan jeg skal forklare, men de var det motsatte av lydisolerende), og franskmenn snakker HOEYT!! De kunne like gjerne sittet ved siden av senga mi..
Onsdag morgen ble vi henta av 'Pete', guiden vaar til Fraser Island. Mange velger aa dra paa 'self-drive' i grupper. Dvs at du ser paa en opplaeringsvideo hvordan du kjoerer og hva du gjoer om du moeter en dingo. Deretter er det lykke til og 'husk aa kjoepe nok oel'. Veiene paa oeya er sand (de er registrert som vei, med fartsgrense paa 80 km/t). Hele oeya er foroevrig sand (98% sand og 2% stein..), som har blaast opp langs hele kysten og bygget seg opp gjennom haugevis av aar. De to% stein utgjoer 'Indian head', en klippe paa stranda med vidt utsyn til strendene og havet (dessverre ingen hai/hval/delfin naar vi var der). Den heter saa siden Kaptein Cook (eller noen..) saa innfoedte paa klippen da han kom seilende forbi foerste gang, og alle som ikke var europeiske ble stort sett kalt indianere, saa da saa..
Det var dessverre en del vind og regn, men det satte ikke stopper for bading i de nydelige ferskvannsinnsjoene paa oeya. Vi laerte ogsaa aa spille cricket(?), siden det er veldig stort her nede, samt rugby og amerikansk fotball. (Maatte gjoere noe fysisk og bli varme, saann at vi orka aa bade i det kalde vannet..) Paa Fraser bader man kun i innsjoene, da sjansen er stoerre enn ellers for at en hai skal ta en bit.. Til Haavards store glede finnes 4 av de 7 giftigste slangene i Australia (pluss en 7-8 ikke-giftige..) paa Fraser, saa han gikk alltid midt i rekka. (Foerst er opplagt, bakerst for aa unngaa bakholdsangrep..) Men siden det er vinter er sjansen svaert liten for aa treffe paa noen. Vi moette ogsaa et par dingoer. De er vant til mennesker, saa du kommer ganske tett inntil for aa ta bilde.
Vi kunne skrevet MYE mer om Fraser, men dette var det viktigste. Resten tar vi om et par uker naar vi plutselig er hjemme igjen.
Paa fredag overnattet vi i Rainbow Beach etter ankomst fra Fraser. Sammen med tidenes mest rotete mennsker.. (ogsaa alle fem paa en gang da gitt!!) Kirsti var tidlig oppe for aa 'moete' Bente aa facebook (HURRA!!), og fikk ogsaa knabbet til seg noen av de utrolig gode pannekakene som serveres til frokost. Var forresten godt aa faa en jenteprat. Vi faar stadig spm om vi er lei av hverandre og om vi krangler mye, men det gaar faktisk veldig bra. (jada, jeg kveser en gang iblant, men H bare ignorerer det...) Men likevel, H savner fotball og annen gutteprat OG at jeg har jenter aa prate med alt mulig rart om, som han naa maa prate om isteden...
Fikk ogsaa beskjed om at det har kommet enda en baby hjemme, saa naa gleder vi oss skikkelig til aa komme hjem aa hilse paa alle smaa og store. :)
Loerdag tok vi bussen til Agnes Water, 6 timer nordover langs kysten (vet ikke hvor langt i km..). Totalt har vi lagt bak oss ca 1700 km av de 2700, saa nedtellingen har begynt for alvor. Vi skulle egentlig dratt paa tur igjen i dag, med smaafly til en oey uti her, overnatte i telt og snorkle og fiske osv, men det var meldt noe vind og noe regn, og redselen for aa fly oeker proposjonalt med at flyene blir mindre, saa vi feiga ut.. (og etter aa ha lest om begge de to ulykkene hjemme, hadde jeg tenkt mer paa det enn aa kose meg paa tur.. Var denne krisemaksimeringa, nok en gang..) Turen fikk vi gratis siden vi bestilte baade Fraser Island og seiltur til Whitsundays, saa vi tapte heller ikke penger paa det. Saa vi beholdt beina paa jorda/fastlandet, og dro paa surfekurs i gaar isteden. Det var innmari moro, men veldig vanskelig.. Vi var helt utslitt etter 3 timer i vannet (og en paa land..), samt smaakvalme etter ha tatt inn noen liter saltvann.. Armene er helt av i dag, men foeles jo godt aa kjenne at man faktisk HAR muskler (DET er en uvant foelelse.. trening er ikke det det blir mest av..).
I dag har vi ikke gjort saa mye. H sto opp i natt for aa se finalen, og sov derfor til 11, saa tok vi en tur paa stranda (endelig er det varmt igjen!) og ellers har vi liggi i hengekoeya. Blitt kjent med to fantastiske engelske broedre, som vi bor paa rom med, saa naa har vi spist middag med de og faatt oss en god latter. Trives innmari godt her, og Airlie Beach, hvor seilturen starter, er visst ikke noe aa se, saa blir vi her til onsdag kveld. Da blir det nattbuss opp til Airlie, og en natt der foer vi drar paa tur igjen. Skal vaere paa baaten i 3 netter og forhaapentligvis blir det ikke saa mye boelger. H er dog godt forberedt, kjoepte reisesyketabletter i Byron Bay for halvannen uke siden.. :)
Om to uker sitter vi paa flyplassen i Singapore og venter paa flyet til London. Veldig rart aa tenke paa.. :)
søndag 4. juli 2010
Her og der..
Plutselig har det gaatt ei uke igjen, og vi har naadd opp til Caloundra, en liten by som ligger ca ti mil nord for Brisbane. Vi dro fra Sydney forrige soendag og etter det har vi vaert i Newcastle, Coffs Harbour, Byron Bay og Brisbane foer vi kom hit i gaar. Litt av et rotteres for saa vidt, men vi ville innom alle disse plassene, saa da maatte det bli saann. Siden vi kjoepte billetter til tre turer i Sydney, og brukte en del penger hver paa det har vi kun gjort gratis aktiviteter opp hit. Det er egentlig ikke mye som er gratis i Australia, men gaaing er det.. Saa vi har gaatt og gaatt.. Og heldigvis er det hval og delfiner overalt langs kysten, saa mens vi gaar, kan vi speide etter disse. Det har vist seg at vi synes hval/delfinspeiding er UTROLIG spennende, da vi stadig ender opp med aa bruke flere timer paa dette.. (det ER faktisk moro, men ja, vi hoeres ut som et par pensjonister..)
Vi har foreloepig lagt bak oss 1000 av de 2900 km vi skal reise her, altsaa, det har blitt noen timer paa buss. Men mens det i Asia foeltes som bingo og lotto (altsaa, ikke stor sjanse for 'alt rett'..) paa en gang naar man skulle ta kollektivtransport, er Greyhound, som vi har valgt, veldig kurant. Vi kjoepte pass fra Sydney til Cairns og kan hoppe av og paa hvor vi vil, men vi maa booke plass dagen foer. Haavard klager til tider paa at det blir for KORTE bussturer, fordi det er saa fint aa kjoere buss..
En ting som var bra med Asia var at vi alltid sov paa dobbeltrom. Her blir det 4-12 sengsrom nesten hver gang. Her i Caloundra var vi heldige og fikk booket et to-sengsrom til 60 dollar natta, noe som blir bare et par dollar mer per person enn paa 4-sengsrom. Det gaar jo helt greit aa dele med flere, men det er ikke til aa stikke under en stol at vi stort sett er 6-7 aar eldre enn vaare 'roomies', og ogsaa relativt MYE mindre interessert i fest hver kveld enn det de er.. Og for all del, ta deg en fest eller 10, men det maa da kunne vaere mulig aa diskutere ferdig FOER man gaar inn paa rommet man deler med 6 andre?? Og det er utrolig hvor mye innholdet i en 70 literssekk kan ekspandere naar det slippes UTENFOR sekken..
Ellers er det stor stas aa kjoere buss i Australia. Landskapet er nydelig, og paa en maate veldig annerledes enn hjemme, OG man kan sitte og se etter kenguru. Tro meg, noe du aldri blir lei av (i hvert fall ikke de foerste 1000 km av bussturen..).
I dag har vi vaert i Australia zoo, Steve Irwins ('crokodile hunter' for de uinnvidde) dyrepark. Vi er i utgangspunktet ikke overengasjerte over dyr i bur, men dette skulle visstnok vaere annerledes. Vi ble positivt overrasket. Ingen dyr satt i 'bur', men hadde forholdsvis store omraader aa bevege seg paa. Man kan jo si at saa lenge de er i fangenskap er det feil, men dette maa uansett vaere av de bedre fangenskap. Steve Irwin er jo mest kjent som en 'villmann', med kleptomatisk trang til aa loefte og ta paa all verdens skumle arter, det vaere seg slanger, krokodiller, hai eller edderkopper, samtidig som han ba publikum om IKKE aa gaa i veien for dyrene, men trekke seg unna om man saa de.. Han burde kanskje hoert paa sitt eget tips.. (Han doede under opptak av ny tv-serie, da han i et uoppmerksomt oeyeblikk kom i veien for piggen til en piggrokke i 2006..) Men uansett hva man mener om han eller dyreparken hans, han har gjort mye bra for 'uoenskede' arter rundt omkring i verden, og spredd mye kunnskap som har endret menneskers holdninger i forhold til disse.
Vi skulle gjerne ha lagt ut noen bilder, men vi mista det ene batteriet til kameraet (det ligger i jungelen i Laos..), og av en eller annen grunn har vi heller ikke adapter til Australia (den var ikke med i pakka vi kjoepte..?), saa da sparer vi heller stroemmen til aa fotografere, og saa faar dere se senere. Og forresten, Haavard har faatt svar paa masteren sin og han kan naa kalle seg jurist. (Og saa fikk han A, men det vil han ikke kringkaste.. Men jeg gjoer det likevel, for det er saa utrolig godt gjort!) :)
I morgen drar vi til Noosa, hvor vi skal vaere til onsdag, og da gaar endelig turen til Fraser Island. Moro!!
Vi har foreloepig lagt bak oss 1000 av de 2900 km vi skal reise her, altsaa, det har blitt noen timer paa buss. Men mens det i Asia foeltes som bingo og lotto (altsaa, ikke stor sjanse for 'alt rett'..) paa en gang naar man skulle ta kollektivtransport, er Greyhound, som vi har valgt, veldig kurant. Vi kjoepte pass fra Sydney til Cairns og kan hoppe av og paa hvor vi vil, men vi maa booke plass dagen foer. Haavard klager til tider paa at det blir for KORTE bussturer, fordi det er saa fint aa kjoere buss..
En ting som var bra med Asia var at vi alltid sov paa dobbeltrom. Her blir det 4-12 sengsrom nesten hver gang. Her i Caloundra var vi heldige og fikk booket et to-sengsrom til 60 dollar natta, noe som blir bare et par dollar mer per person enn paa 4-sengsrom. Det gaar jo helt greit aa dele med flere, men det er ikke til aa stikke under en stol at vi stort sett er 6-7 aar eldre enn vaare 'roomies', og ogsaa relativt MYE mindre interessert i fest hver kveld enn det de er.. Og for all del, ta deg en fest eller 10, men det maa da kunne vaere mulig aa diskutere ferdig FOER man gaar inn paa rommet man deler med 6 andre?? Og det er utrolig hvor mye innholdet i en 70 literssekk kan ekspandere naar det slippes UTENFOR sekken..
Ellers er det stor stas aa kjoere buss i Australia. Landskapet er nydelig, og paa en maate veldig annerledes enn hjemme, OG man kan sitte og se etter kenguru. Tro meg, noe du aldri blir lei av (i hvert fall ikke de foerste 1000 km av bussturen..).
I dag har vi vaert i Australia zoo, Steve Irwins ('crokodile hunter' for de uinnvidde) dyrepark. Vi er i utgangspunktet ikke overengasjerte over dyr i bur, men dette skulle visstnok vaere annerledes. Vi ble positivt overrasket. Ingen dyr satt i 'bur', men hadde forholdsvis store omraader aa bevege seg paa. Man kan jo si at saa lenge de er i fangenskap er det feil, men dette maa uansett vaere av de bedre fangenskap. Steve Irwin er jo mest kjent som en 'villmann', med kleptomatisk trang til aa loefte og ta paa all verdens skumle arter, det vaere seg slanger, krokodiller, hai eller edderkopper, samtidig som han ba publikum om IKKE aa gaa i veien for dyrene, men trekke seg unna om man saa de.. Han burde kanskje hoert paa sitt eget tips.. (Han doede under opptak av ny tv-serie, da han i et uoppmerksomt oeyeblikk kom i veien for piggen til en piggrokke i 2006..) Men uansett hva man mener om han eller dyreparken hans, han har gjort mye bra for 'uoenskede' arter rundt omkring i verden, og spredd mye kunnskap som har endret menneskers holdninger i forhold til disse.
Vi skulle gjerne ha lagt ut noen bilder, men vi mista det ene batteriet til kameraet (det ligger i jungelen i Laos..), og av en eller annen grunn har vi heller ikke adapter til Australia (den var ikke med i pakka vi kjoepte..?), saa da sparer vi heller stroemmen til aa fotografere, og saa faar dere se senere. Og forresten, Haavard har faatt svar paa masteren sin og han kan naa kalle seg jurist. (Og saa fikk han A, men det vil han ikke kringkaste.. Men jeg gjoer det likevel, for det er saa utrolig godt gjort!) :)
I morgen drar vi til Noosa, hvor vi skal vaere til onsdag, og da gaar endelig turen til Fraser Island. Moro!!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)